Lekse til torsdag 3.Mars

Globalisering og makt

1. Globalisering er en slags sammenfletting av hele verden. De forskjellige landene blir mer å mer avhengige av hverandre. Å deretter blir forskjellen mellom landene mindre å mindre. En passende definisjon kan være, verden blir mindre å mindre? :S
2. Jeg trur jeg egentlig er veldig mye mer påvirket en jeg kan forestille meg, men en kan ta noe så dagligdags som mat. Vi spiser taco, nachos som er mexikanske retter. Jeg spiser på McDonalds uten å i det hele tatt tenke på at det er veldig unorsk. Det er heller ikke mange år siden jeg husker pappa introduserte farmor for pizza, noe hun aldri hadde lagd før. (Når sant skal sies ble vi invitert på pizza noen måneder etter, med surkål istedet for ost, det skulle være fryst ost men litt dårlig syn å luktesans gjorde pizzaen uforglemmelig)
Jeg blir nok påvirket på veldig mange andre måter også, med språk, fritid(facebook, pc, cyberspace) og klær.
Kan nevne noe som HVOR er brunosten, gode gamle kjøttkaker, de fine norske ordene som er byttet ut med korte internasjonale strofer? Jo de er her enda, men i mye mindre grad en før.
3. Makt er et veldig fremmed, rart og overbrukt ord. Hva betyr det egentlig? Det er vanskelig å si, men det kan vel på en måte være evnen til å få frem og til noe, mot andres vilje :S De med mest makt, må dessverre være USA, med Barack Obama i spissen...
4. Liste over hvilke personer jeg trur har mest makt over meg i det dagligdagse:
Pappa/mamma
Lærere
Politikere
Politi og rettsvesen
Media
Lektor Aas

Fagdag 29.04, oppgaver med Bentebent

1)     Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

Noen yrkesgrupper er medlem av faggrupper som er bedre til å forhandle om bedre lønn enn andre, og de yrkene som ligger under disse gruppene får da høyre lønnsøkning enn andre yrkesgrupper, mens andre kanskje er dårlig til å forhandle og får lavere lønn. En annen forklaring er at noen yrker krever vanskeligere og lengre utdanning, disse har ofte høyre lønn enn yrker som krever mindre utdanning.  Det er også stor forskjell på om du arbeider i offentlig eller kommunal sektor, og om du har lederansvar i jobben din. Hvis du er leder for en gruppe går du fort opp i lønn.

2)      Mannsdominerte yrker har i snitt høyere lønn, og lønnen har hatt større økning de siste årene, enn hva de kvinnedominerte yrkene. Et eksempel kan være at industri-arbeidere som er mannsdominert yrke tjente mere i 2004, enn de fra helse-sektoren gjorde i 2007. Disse yrkene er like viktige, og det bør bli mere likestilling mellom disse yrkesgruppene, da industriarbeidere heller ikke har lengre utdanning enn helsearbeidere.

3)      Kjente arbeidstakerorganisasjoner:
Landsorganisasjonen i Norge LO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO              
Akademikerne
DE STØRSTE FRITTSTÅENDE ARBEIDSTAKERORGANISASJONENE
Norges Ingeniørorganisasjon NITO
Lederne
Norsk Journalistlag

Kjente arbeidsgiverorganisasjoner:
Næringslivets Hovedorganisasjon
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
NLF Arbeidsgiverforening
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arkitektbedriftene i Norge
Landbrukets Arbeidsgiverforening
Studentsamskipnadenes arbeidsgiverforening

Den kjente kjekkasen til høyre er Roar Flåthen, som er leder for LO. Herremannen til venstre er NHO’s administrerende direktør Jon Gordon Bernander.

4)      Yrke: Lektor
Arbeidstakerorganisasjon: Akademikerne
Argumenter: De rekrutterer og beholder arbeidstakere med akademisk utdannelse, sikrer velferdstilbud, lav vekst de siste årene. 

Jeg mener det er gode argumenter, og kan gi grunnlag for lønnsvekst. Det første argumentet skjønte jeg ikke helt, men det at gode lektorer gir elever bedre læring og sikrer en del av velferd.

5)      Streik: et slags kampmiddel som blir utøvd mot arbeidsgiveren. Man “skulker” jobben delvis eller helt, ofte får å bedre arbeidskårene.
Lockout: En slags omvendt streik, her hindrer arbeidsgiveren de ansatte å jobbe.
Mekling: Mekling er når en utenforstående person kommer inn for å mekle mellom to parter med forskjellige interesser. Det arbeides mot at disse skal få en felles løsning som fungerer for begge to.
Riksmeklingsmannen: er en norsk statlig embete som har i oppgave å løse interessetvister mellompartene i arbeidslivet.
Frivillig lønnsnemnd: Er når partene ber rikslønnsnemda å ta over.

Tvungen lønnsnemnd:  Når regjeringen griper inn å ber stortinget om å vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten

Test deg selv, side 147. Lekse!

1. De legger vekt på utdanningsnivå(andel av voksne som kan lese og skrive. Andel av barn og ungdom som går på skole), helsetilstand(forventet levealder) og materiell rikdom.(BNP)
2. Med ordet velferdsstat mener vi at vi lever i et land med bra velstand. Helsemessig og bra økonomisk trygghet, dette takket være  myndighetenes makt fordeling.
3. Barntrygd, foreldrepenger, sykelønn, uførepensjon, sosialhjelp+++
4. Konkurranseutsetting er når private bedrifter og selskaper får lov og konkurrere med noe som egentlig er statlig ansvar. (Private sykehus+++)
5. Statbudsjettet kan brukes til å påvirke samfunnsøkonomien ved å prioritere annerledes, eller mer til folkets fordel.
6. Inflasjon er prisvekst, om inflasjonen blir for høy kan det blir tap av arbeidsplasser da bedrifter går konkurs og andre må spare arbeidsplasser
7. Handlings-regelen sier at det bare er lov å bruke avkastningen fra statens pensjonsfond til å skape balanse i statsbudsjettet. Den ble vedtatt slik at oljepengene ikke kunne brukes fritt, da politikerne etterhvert kunne gått kanakas og tilslutt kunne vi sløst de bort og blitt et fattig land den dag oljen tar slutt.
8. Eldrebølgen er nå og noen år fremover som veldig mange blir pensjonister, kullet blandt de som er 40-60 nå er stort og når disse trenger pleiehjelp og eldreomsorg, blir det mye penger ut og mindre inn.

Nytt år nye muligheter

Endelig er termin 2 igang, wohoo. Nå skal det jobbes:)

Debatten

a) Hvilke partier og partiledere hører til på hhv. venstre- og høyresiden i politikken? Gi konkrete eksempler fra debatten som illustrerer forskjellene på partiene (borgelig/sosialistisk, venstresiden/høyresiden). I hvilke saker var det størst forskjell på de ulike partiene?

b) Hvilken partileder klarte seg best, synes du? Begrunn.

c) Klarte partilederne å gjøre politikk forståelig i denne debatten? Hva kunne de evt. gjort annerledes for å fenge ungdommen mer? Gi politikerne noen tips

Venstre: SV: Kristin Halvorsen. AP: Jens Stoltenberg

Midten: KRF: Knut Arild Hareide. SP: Liv Signe Naversete
Høyre: FRP: Siv Jensen. H: Erna Solberg. V: Trine S. Grande

På venstre siden har samfunnet har ansvaret over deg, mens i høyre siden har du ansvaret over deg selv. Dette gjenspeiler seg i mange saker, høyre vil ha selvstyring og regulering mens venstre vil ha styring og regler.
Venstre, kollektive løsninger med folket. Høyre, enkelte løsninger for hver enkelt person.

Venstre, alle skal samles, og ingen skal være utenfor. Høyre, alle skal lykkes på egen hånd, med egne løsninger.

De fleste partiene seg imellom mener litt forskjellig, gjerne litt innom mye. Og sidene mot hverandre, har noen innslag av ting som de andre også mener.

Knut Arild Hareide for KRF klarte seg ganske bra, tiltross for at han ikke var den som snakket mest. Jeg trur han var litt nervøs, siden hans partilederskap er rett rundt hjørnet. Han brukte nok litt lengre tid på og ta notater og virkelig gjøre seg klar for hva han skulle si slik at han ikke skulle drite seg ut.

Av de som var litt mer aktive og kommenterte mye/bra vil jeg si Siv Jensen var flink. Hun sa mye, samtidig som jeg trur alt hun sa var riktig etter hva hun/partiet hennes(FRP) mener.

Det ble mye rot frem og tilbake, og det var ikke lenge de klarte og holde seg på et tema, så det var ikke så lett og få god forståelse i hva hvert av de enkelte partiene mente. Partilederne kunne vært litt flinkere til å holde seg på et tema av gangen(MEN, debatt er debatt).
Om debatten KUN hadde vært rettet mot ungdommen, kunne de snakket om ting som vi unge bryr oss litt mer om. Rundt aldersgrenser, billappen, kollektivtrafikk, moms på mat/klær, priser på kultur/aktiviteter som for oss til komme vekk fra daten, etcetc

Fagdag samf av Solveig, Mathias, Martin og Petter

Oppdrag 1. NOKAS

Nokas er en bank i Stavanger som ble ranet 5. april 2004. Hvor en politibetjent mistet livet. Det var et godt organisert ran, som ble nøye gjennomført. De fikk med seg 57.4 millioner kroner, og dette kostet staten rundt 300 millioner kroner i saksomkostninger. Og det gjør denne saken til Norges største ran. Det var totalt 12 ranere med i NOKAS ranet.

Politiet fikk opplysninger om hendelser som kunne knyttes til ranet bla. At 2 typiske ran biler var stjålet(Ford Expedition). Vektere hadde lagt merke til at det var mulig spaning på Nokas lokalet og pengetransporten. Det gikk også rykter om at flere sentrale personer i ransmiljøet kunne ha tatt et mulig opphold i Stavanger området.

Ranerne hadde regnet med at ranet skulle ta 8 minutter og at de bare skulle ta tak i store sedler så det skulle bli lettere å bære. Ranerne hadde planlagt å bryte seg inn i et vindu rett ved der pengene lå. Ranerne hadde tenkt at det bare var å slå inn ruta, men så lett var det ikke. Disse vinduene var spesiallaget og ranerne brukte veldig lang tid på å ødelegge denne ruta. De brukte bla.113 skudd mot vinduet i tilegg til at de brukte slegge og rambukk. Dette gjorde at tok mye lengre tid enn planlagt.

NOKAS RANET OG DENNE SAKENS VEI GJENNOM DOMSTOLLSPYRAMIDEN:

Tingretten. Rettsaken i Stavanger tingrett startet 19, september 2005, nesten et år etter ranet foregikk.

De tiltalte i 2005 var:

Lars-Erik Andersen – 15 års fengsel
Metkel N. Betew – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Alf Henrik Christensen – 13 års fengsel
Ridvan Halimi – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Erling Havnå – 17 års fengsel
Ikmet Kodzadziku – 15 års fengsel
Dan Pettersen – 15 års fengsel
Kjell Alrich Schumann – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
Johnny Thendrup – 13 års fengsel
Thomas Thendrup – 16 års forvaring med en minstetid på 10 år
David Aleksander Toska – 19 års fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen fra Sandnes – 4 års fengsel
Fiskebåteier William Pettersen – 6 års fengsel

22.september innrømmet Toska å ha deltatt i ranet, og 4 dager senere sa også Erling Havnå delvis skyldig i ranet. Mellom tingretten og lagmannsretten, kom det frem opplysninger om at Lars-Erik Andersen hadde lagt frem en ny forklaring der han utpekte drapsmannen Kjell Alrich Schumann i ranet. I den samme forklaringen innrømte Lars-Erik selv å ha deltatt i ranet.

I lagmansretten 27.september tilsto Erling Havnå å ha deltatt i ranet, samtidig som Kjell Alrich Schumann å ha drept politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.

Alle de dømte anket dommen de fikk i tingretten og saken gikk videre til Gulating lagmannsrett som ble påbegynt 4.september 2006. Da retten ble satt innrømte alle seg delvis skyldig eller skyldig etter tiltalen, med unntak av Betew, Hendrup og Kodzadziku.

David Toska – 15 år fengsel
Ikmet Kodzadziku – 11 år fengsel
Metkel Betew – 12 år forvaring
Lars-Erik Andersen – 8 år fengsel
Erling Havnå– 14 år fengsel
Kjell Alrich Schumann – 13 år fengsel
Dan Pettersen – 8 år fengsel
Thomas Thendrup  – saken ble behandlet på nytt med forsterket meddomsrett etter at lagrettens frifinnelse ble satt til side
Ridvan Halimi – 11 år fengsel
Johnny Thendrup – 11 år fengsel
Alf Henrik Christensen – 8 år fengsel
Thomas Oscar Ingebrigtsen – 3 år fengsel
William Pettersen – 4 år fengsel

I lagretten(jury som avgir skyldspørsmålet i straffesaker som går for lagmannsretten), som fant sted 19. januar 2007 ble samtlige tiltalte funnet skyldige. Dommen i lagmannsretten falt 15.februar 2007, der Betew og Pettersen anket dommen på stedet. Påtalemyndigheten anket straffemålingen for samtlige tiltalte, med unntak av William Pettersen. Flere av de tiltalte anket for straffemålingen, lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Ankebehandlingen av Nokas-ranet begynte i høyeste rett 18.juni 2007. Det var kun ankene, over straffeutmålingen som ble fremmet over høyesterett. Følgende straffer ble utmålt

David Toska - 18 års fengsel
Kjell Alrich Schumann - 16 års forvaring
Erling Mathias Havnå - 16 års fengsel
Metkel Negassie Betew - 16 års forvaring
Ridvan Halimi - 15 års fengsel
Ikmet Kodzadziku - 13 års fengsel
Johnny Thendrup - 13 års fengsel
Alf Henrik Christensen - 11 års fengsel
Dan Pettersen - 11 års fengsel
Lars-Erik Andersen - 9 års fengsel
William Pettersen - 4 års fengsel
Thomas Ingebrigtsen - 4 års fengsel, tre og et halvt år betinget

Dette var de endelige dommene etter høyesterett.

Etter 5år meldte Jusuf Hani seg til retten i Stavanger, han var den eneste som unnslapp pågripelsen i april 2004. Han ble i 2010 dømt til 9års fengsel.

Gruppearbeid på fagdagen i samfunnsfag av Mathias, Martin, Solveig og meg, Petter!