Lekse til torsdag 3.Mars

Globalisering og makt

1. Globalisering er en slags sammenfletting av hele verden. De forskjellige landene blir mer å mer avhengige av hverandre. Å deretter blir forskjellen mellom landene mindre å mindre. En passende definisjon kan være, verden blir mindre å mindre? :S
2. Jeg trur jeg egentlig er veldig mye mer påvirket en jeg kan forestille meg, men en kan ta noe så dagligdags som mat. Vi spiser taco, nachos som er mexikanske retter. Jeg spiser på McDonalds uten å i det hele tatt tenke på at det er veldig unorsk. Det er heller ikke mange år siden jeg husker pappa introduserte farmor for pizza, noe hun aldri hadde lagd før. (Når sant skal sies ble vi invitert på pizza noen måneder etter, med surkål istedet for ost, det skulle være fryst ost men litt dårlig syn å luktesans gjorde pizzaen uforglemmelig)
Jeg blir nok påvirket på veldig mange andre måter også, med språk, fritid(facebook, pc, cyberspace) og klær.
Kan nevne noe som HVOR er brunosten, gode gamle kjøttkaker, de fine norske ordene som er byttet ut med korte internasjonale strofer? Jo de er her enda, men i mye mindre grad en før.
3. Makt er et veldig fremmed, rart og overbrukt ord. Hva betyr det egentlig? Det er vanskelig å si, men det kan vel på en måte være evnen til å få frem og til noe, mot andres vilje :S De med mest makt, må dessverre være USA, med Barack Obama i spissen...
4. Liste over hvilke personer jeg trur har mest makt over meg i det dagligdagse:
Pappa/mamma
Lærere
Politikere
Politi og rettsvesen
Media
Lektor Aas

Fagdag 29.04, oppgaver med Bentebent

1)     Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

Noen yrkesgrupper er medlem av faggrupper som er bedre til å forhandle om bedre lønn enn andre, og de yrkene som ligger under disse gruppene får da høyre lønnsøkning enn andre yrkesgrupper, mens andre kanskje er dårlig til å forhandle og får lavere lønn. En annen forklaring er at noen yrker krever vanskeligere og lengre utdanning, disse har ofte høyre lønn enn yrker som krever mindre utdanning.  Det er også stor forskjell på om du arbeider i offentlig eller kommunal sektor, og om du har lederansvar i jobben din. Hvis du er leder for en gruppe går du fort opp i lønn.

2)      Mannsdominerte yrker har i snitt høyere lønn, og lønnen har hatt større økning de siste årene, enn hva de kvinnedominerte yrkene. Et eksempel kan være at industri-arbeidere som er mannsdominert yrke tjente mere i 2004, enn de fra helse-sektoren gjorde i 2007. Disse yrkene er like viktige, og det bør bli mere likestilling mellom disse yrkesgruppene, da industriarbeidere heller ikke har lengre utdanning enn helsearbeidere.

3)      Kjente arbeidstakerorganisasjoner:
Landsorganisasjonen i Norge LO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO              
Akademikerne
DE STØRSTE FRITTSTÅENDE ARBEIDSTAKERORGANISASJONENE
Norges Ingeniørorganisasjon NITO
Lederne
Norsk Journalistlag

Kjente arbeidsgiverorganisasjoner:
Næringslivets Hovedorganisasjon
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
NLF Arbeidsgiverforening
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arkitektbedriftene i Norge
Landbrukets Arbeidsgiverforening
Studentsamskipnadenes arbeidsgiverforening

Den kjente kjekkasen til høyre er Roar Flåthen, som er leder for LO. Herremannen til venstre er NHO’s administrerende direktør Jon Gordon Bernander.

4)      Yrke: Lektor
Arbeidstakerorganisasjon: Akademikerne
Argumenter: De rekrutterer og beholder arbeidstakere med akademisk utdannelse, sikrer velferdstilbud, lav vekst de siste årene. 

Jeg mener det er gode argumenter, og kan gi grunnlag for lønnsvekst. Det første argumentet skjønte jeg ikke helt, men det at gode lektorer gir elever bedre læring og sikrer en del av velferd.

5)      Streik: et slags kampmiddel som blir utøvd mot arbeidsgiveren. Man “skulker” jobben delvis eller helt, ofte får å bedre arbeidskårene.
Lockout: En slags omvendt streik, her hindrer arbeidsgiveren de ansatte å jobbe.
Mekling: Mekling er når en utenforstående person kommer inn for å mekle mellom to parter med forskjellige interesser. Det arbeides mot at disse skal få en felles løsning som fungerer for begge to.
Riksmeklingsmannen: er en norsk statlig embete som har i oppgave å løse interessetvister mellompartene i arbeidslivet.
Frivillig lønnsnemnd: Er når partene ber rikslønnsnemda å ta over.

Tvungen lønnsnemnd:  Når regjeringen griper inn å ber stortinget om å vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten

Test deg selv, side 147. Lekse!

1. De legger vekt på utdanningsnivå(andel av voksne som kan lese og skrive. Andel av barn og ungdom som går på skole), helsetilstand(forventet levealder) og materiell rikdom.(BNP)
2. Med ordet velferdsstat mener vi at vi lever i et land med bra velstand. Helsemessig og bra økonomisk trygghet, dette takket være  myndighetenes makt fordeling.
3. Barntrygd, foreldrepenger, sykelønn, uførepensjon, sosialhjelp+++
4. Konkurranseutsetting er når private bedrifter og selskaper får lov og konkurrere med noe som egentlig er statlig ansvar. (Private sykehus+++)
5. Statbudsjettet kan brukes til å påvirke samfunnsøkonomien ved å prioritere annerledes, eller mer til folkets fordel.
6. Inflasjon er prisvekst, om inflasjonen blir for høy kan det blir tap av arbeidsplasser da bedrifter går konkurs og andre må spare arbeidsplasser
7. Handlings-regelen sier at det bare er lov å bruke avkastningen fra statens pensjonsfond til å skape balanse i statsbudsjettet. Den ble vedtatt slik at oljepengene ikke kunne brukes fritt, da politikerne etterhvert kunne gått kanakas og tilslutt kunne vi sløst de bort og blitt et fattig land den dag oljen tar slutt.
8. Eldrebølgen er nå og noen år fremover som veldig mange blir pensjonister, kullet blandt de som er 40-60 nå er stort og når disse trenger pleiehjelp og eldreomsorg, blir det mye penger ut og mindre inn.

Nytt år nye muligheter

Endelig er termin 2 igang, wohoo. Nå skal det jobbes:)

Debatten

a) Hvilke partier og partiledere hører til på hhv. venstre- og høyresiden i politikken? Gi konkrete eksempler fra debatten som illustrerer forskjellene på partiene (borgelig/sosialistisk, venstresiden/høyresiden). I hvilke saker var det størst forskjell på de ulike partiene?

b) Hvilken partileder klarte seg best, synes du? Begrunn.

c) Klarte partilederne å gjøre politikk forståelig i denne debatten? Hva kunne de evt. gjort annerledes for å fenge ungdommen mer? Gi politikerne noen tips

Venstre: SV: Kristin Halvorsen. AP: Jens Stoltenberg

Midten: KRF: Knut Arild Hareide. SP: Liv Signe Naversete
Høyre: FRP: Siv Jensen. H: Erna Solberg. V: Trine S. Grande

På venstre siden har samfunnet har ansvaret over deg, mens i høyre siden har du ansvaret over deg selv. Dette gjenspeiler seg i mange saker, høyre vil ha selvstyring og regulering mens venstre vil ha styring og regler.
Venstre, kollektive løsninger med folket. Høyre, enkelte løsninger for hver enkelt person.

Venstre, alle skal samles, og ingen skal være utenfor. Høyre, alle skal lykkes på egen hånd, med egne løsninger.

De fleste partiene seg imellom mener litt forskjellig, gjerne litt innom mye. Og sidene mot hverandre, har noen innslag av ting som de andre også mener.

Knut Arild Hareide for KRF klarte seg ganske bra, tiltross for at han ikke var den som snakket mest. Jeg trur han var litt nervøs, siden hans partilederskap er rett rundt hjørnet. Han brukte nok litt lengre tid på og ta notater og virkelig gjøre seg klar for hva han skulle si slik at han ikke skulle drite seg ut.

Av de som var litt mer aktive og kommenterte mye/bra vil jeg si Siv Jensen var flink. Hun sa mye, samtidig som jeg trur alt hun sa var riktig etter hva hun/partiet hennes(FRP) mener.

Det ble mye rot frem og tilbake, og det var ikke lenge de klarte og holde seg på et tema, så det var ikke så lett og få god forståelse i hva hvert av de enkelte partiene mente. Partilederne kunne vært litt flinkere til å holde seg på et tema av gangen(MEN, debatt er debatt).
Om debatten KUN hadde vært rettet mot ungdommen, kunne de snakket om ting som vi unge bryr oss litt mer om. Rundt aldersgrenser, billappen, kollektivtrafikk, moms på mat/klær, priser på kultur/aktiviteter som for oss til komme vekk fra daten, etcetc