Lekse til torsdag 3.Mars

Globalisering og makt

1. Globalisering er en slags sammenfletting av hele verden. De forskjellige landene blir mer å mer avhengige av hverandre. Å deretter blir forskjellen mellom landene mindre å mindre. En passende definisjon kan være, verden blir mindre å mindre? :S
2. Jeg trur jeg egentlig er veldig mye mer påvirket en jeg kan forestille meg, men en kan ta noe så dagligdags som mat. Vi spiser taco, nachos som er mexikanske retter. Jeg spiser på McDonalds uten å i det hele tatt tenke på at det er veldig unorsk. Det er heller ikke mange år siden jeg husker pappa introduserte farmor for pizza, noe hun aldri hadde lagd før. (Når sant skal sies ble vi invitert på pizza noen måneder etter, med surkål istedet for ost, det skulle være fryst ost men litt dårlig syn å luktesans gjorde pizzaen uforglemmelig)
Jeg blir nok påvirket på veldig mange andre måter også, med språk, fritid(facebook, pc, cyberspace) og klær.
Kan nevne noe som HVOR er brunosten, gode gamle kjøttkaker, de fine norske ordene som er byttet ut med korte internasjonale strofer? Jo de er her enda, men i mye mindre grad en før.
3. Makt er et veldig fremmed, rart og overbrukt ord. Hva betyr det egentlig? Det er vanskelig å si, men det kan vel på en måte være evnen til å få frem og til noe, mot andres vilje :S De med mest makt, må dessverre være USA, med Barack Obama i spissen...
4. Liste over hvilke personer jeg trur har mest makt over meg i det dagligdagse:
Pappa/mamma
Lærere
Politikere
Politi og rettsvesen
Media
Lektor Aas

Fagdag 29.04, oppgaver med Bentebent

1)     Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

Noen yrkesgrupper er medlem av faggrupper som er bedre til å forhandle om bedre lønn enn andre, og de yrkene som ligger under disse gruppene får da høyre lønnsøkning enn andre yrkesgrupper, mens andre kanskje er dårlig til å forhandle og får lavere lønn. En annen forklaring er at noen yrker krever vanskeligere og lengre utdanning, disse har ofte høyre lønn enn yrker som krever mindre utdanning.  Det er også stor forskjell på om du arbeider i offentlig eller kommunal sektor, og om du har lederansvar i jobben din. Hvis du er leder for en gruppe går du fort opp i lønn.

2)      Mannsdominerte yrker har i snitt høyere lønn, og lønnen har hatt større økning de siste årene, enn hva de kvinnedominerte yrkene. Et eksempel kan være at industri-arbeidere som er mannsdominert yrke tjente mere i 2004, enn de fra helse-sektoren gjorde i 2007. Disse yrkene er like viktige, og det bør bli mere likestilling mellom disse yrkesgruppene, da industriarbeidere heller ikke har lengre utdanning enn helsearbeidere.

3)      Kjente arbeidstakerorganisasjoner:
Landsorganisasjonen i Norge LO
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO              
Akademikerne
DE STØRSTE FRITTSTÅENDE ARBEIDSTAKERORGANISASJONENE
Norges Ingeniørorganisasjon NITO
Lederne
Norsk Journalistlag

Kjente arbeidsgiverorganisasjoner:
Næringslivets Hovedorganisasjon
Finansnæringens Arbeidsgiverforening
NLF Arbeidsgiverforening
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arkitektbedriftene i Norge
Landbrukets Arbeidsgiverforening
Studentsamskipnadenes arbeidsgiverforening

Den kjente kjekkasen til høyre er Roar Flåthen, som er leder for LO. Herremannen til venstre er NHO’s administrerende direktør Jon Gordon Bernander.

4)      Yrke: Lektor
Arbeidstakerorganisasjon: Akademikerne
Argumenter: De rekrutterer og beholder arbeidstakere med akademisk utdannelse, sikrer velferdstilbud, lav vekst de siste årene. 

Jeg mener det er gode argumenter, og kan gi grunnlag for lønnsvekst. Det første argumentet skjønte jeg ikke helt, men det at gode lektorer gir elever bedre læring og sikrer en del av velferd.

5)      Streik: et slags kampmiddel som blir utøvd mot arbeidsgiveren. Man “skulker” jobben delvis eller helt, ofte får å bedre arbeidskårene.
Lockout: En slags omvendt streik, her hindrer arbeidsgiveren de ansatte å jobbe.
Mekling: Mekling er når en utenforstående person kommer inn for å mekle mellom to parter med forskjellige interesser. Det arbeides mot at disse skal få en felles løsning som fungerer for begge to.
Riksmeklingsmannen: er en norsk statlig embete som har i oppgave å løse interessetvister mellompartene i arbeidslivet.
Frivillig lønnsnemnd: Er når partene ber rikslønnsnemda å ta over.

Tvungen lønnsnemnd:  Når regjeringen griper inn å ber stortinget om å vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten